Solabladet A/S

Solabladet

Jacqueline har brukt flere år på å lage en unik kokebok

Debutant: Jacqueline Chio-Lauri brukte de siste årene som expat på Sola til å samle sammen oppskrifter til boken «The New Filipino Kitchen». (Begge foto: Line Viste) Foto: Line Viste

Jacqueline Chio-Lauri ville hedre filippinsk matkultur ved å samle de beste oppskriftene i en ny kokebok.

Solabladet
Solabladet A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 17.09.2018 kl 21:46

KOKEBOK: Jacqueline Chio-Lauri og ektemannen har begge hatt jobber som har tatt dem rundt i hele verden. Ekteparet bodde i Lensmannskroken i nærmere syv år, og de siste par årene her på Sola brukte Jacqueline på å samle sammen oppskrifter fra filippinere rundt om i hele verden.

Hedrer bestemoren

Det hele startet med at hun jobbet med memoarer fra sin egen oppvekst i den filippinske mathovedstaden.

– Mat har alltid betydd mye for meg. Jeg har vokst opp med bestemoren min som har preget livet vårt i stor grad med sin matlaging, sier Jacqueline.

Hun har tidligere bidratt i matsamlingene «Chicken Soup for the Soul: Find Your Inner Strength» og «Tales of Our Lives». Først var tanken at hun skulle gi den nye boken til familie og venner, men så tenkte Jacqueline at hun ikke bare ville hedre bestemoren sin, men hele moderlandet.

Ikke bare oppskrifter

Kokeboken består av 30 personlige historier fra utflyttede filippinere rundt om i hele verden; fra New Zealand til Norge, Emiratene og USA, samt flere andre land. Profesjonelle kokker, amatørkokker og skribenter har bidratt. En av dem er kokk i Det Hvite Hus, en annen nådde nesten helt til topps i Masterchef New Zealand, mens en tredje er Christian André Pettersen, Bocuse d´Or Europa-vinner og sjefskokk på Mondo i Sandnes.

SE OGSÅ OPPSKRIFTEN: Sur-salt sjømatsuppe krydret med gremolata

Personlig historie

Før hun kom til Norge jobbet Jacqueline i hotellbransjen. Hun var blant annet ansatt ved Sheraton og Shangri La-hoteller, og hun var med på å lede oppstarten av det første femstjernershotellet som åpnet i Manila på 15 år.

I boken forteller hun blant annet om noen av utfordringene ved å være filippinsk, enslig kvinne i et mannsdomintert og parorientert samfunn.

– Jeg opplevde å bli behandlet annerledes, både på bakgrunn av kjønn og hvor jeg kommer fra, forteller hun.

Dette deler hun mer om i boken.

Noen av ingrediensene som brukes i det filippinske kjøkkenet. Foto: Line Viste

Vant til å dele

Jacqueline er brennende opptatt av matkultur og hva samlingene rundt bordet betyr for folk. Hun blir stadig forbauset over hvor ulikt det er forskjellige steder i verden.

I filipinsk kultur blir for eksempel alle alltid invitert til bords.

– Jeg vokste opp med tanken om at det er uhøflig å ikke tilby andre det man selv spiser. Jeg trodde det var vanlig over alt, helt til jeg bodde i andre land, sier Chio-Lauri.

Mat er ikke bare mat

Et av spørsmålene hun har måttet besvare oftest er: Hva er filippinsk mat?

– Det er vanskelig å komme med et enkelt svar på det, for mat er som kjent ikke bare mat. Hver rett har en historie og hører til i en større kontekst, og det er det jeg vil vise gjennom boken, sier Jacqueline, og legger til:

– Vi bruker mye grønnsaker, men nesten alltid kokt sammen med biter av kjøtt og sjømat. Eddik er mye brukt både til smak og konservering, og det er også frukt, som calamansi (filippinsk lime) og sampalok (tamarind). Sawsawans (dippsauser) er kjennetegn på kjøkkenet og brukes ofte til å forbedre og individualisere smak av retter. Smakene kan være dristige (salte, tangy, søte, umami og noen ganger også bitter alt i en bit). Generelt er ikke maten så krydret som sine nærliggende sørøstlige asiatiske retter. Spor av Filippinernes koloniale fortid er tydelig i kjøkkenet, med spanske og amerikanske påvirkninger som har satt store spor, sier Jacqueline.

Flere får sansen

Filippinsk mat blir stadig mer populært rundt om i verden, og særlig i USA og Canada, forteller kokebokforfattern. Hun har flere teorier om hvorfor det er slik, og en av dem er økende globalisering og at folk reiser mer.

– Det synes å være en voksende trang til å utforske nye erfaringer og spennende smaker. Filippinsk mat, fortsatt et relativt ukjent kjøkken, møter den trangen. Globalisering gjør det mulig ved at ingredienser som tidligere bare var å få tak i moderlandet, nå også er tilgjengelig for mange kjøkken over hele verden, forteller Jacqueline.

– Tenk på alle den eksotiske frukten og grønnsakene som finnes i butikkhyllene i dag sammenlignet med før. Da jeg bodde i Kroatia for få år siden måtte jeg få moren min til å sende meg ingefær, legger hun til.

Nå håper hun e at flere nordmenn vil få øynene opp for det filippinske kjøkkenet, og at boken hennes skal bidra til det.

– Nordmenn er jo glad i asiastisk, men da er det oftest thai-mat, kinesisk eller japansk mat de spiser, sier Jacqueline.

Jacqueline Chio-Lauri skal ha bokslipp for kokeboken i Sandnes i slutten av september.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...